For tiden har jeg fått meg en vane på kveldstiden. Jeg tar på meg strømpebukser, en lang topp, pynter meg litt ekstra for å føle meg som en skikkelig dame, også tar jeg på meg de høye hælene jeg ikke tør å bruke, også går jeg en tur med hundene. Med andre ord går jeg inn mine nye sko og føler meg fenomenal (er det et ord?) samtidig. Smart, hva?
Det jeg skulle frem til var uansett at det var ekstra koselig i dag. Først pratet jeg litt i telefonen med en venninne, og så hørte jeg på litt musikk helt til jeg kom frem til en lyktestolpe. Der skulle hundene snuse litt, så jeg ble stående. Plutselig kommer det en ung mann bort, stopper foran meg og lyser opp. - Hei! sa han. Skikkelig glad, og i et tonefall jeg bare ville brukt om det var en god venn jeg ikke har sett på lenge.
Etter at hunden hans hadde snust ferdig gikk han videre. Da jeg snudde meg etter ham så jeg at han snudde seg tilbake. Da vinket vi samtidig og lo.
Hvorfor er ikke verden sånn?


3 kommentarer:
And he was how old?
25 sikkert...haha!
Koselig uansett!! :)
Legg inn en kommentar