torsdag, januar 29

På randen til gal.

Da jeg i går kveld vandret ut på badet, tappet i varmt badevann, skrudde på radioen og lente med forsiktig ned i vannet, trodde jeg dette skulle bli en kveld hvor jeg bare kunne nyte. Jeg synes det var litt rart, med tanke på at ting aldri egentlig blir som jeg vil.

Etter at Elvis Prestley var ferdig med å synge sangen sin slo det med. Det var ingen musikkanal jeg hadde satt radioen på. Jeg hadde stilt inn 'Den store pestdebatten' på P1.
- Jeg, som er paranoid og hypokonder syntes ikke dette var noe særlig, så opp av badekaret og bytte kanal. Må si jeg vurderte folkemusikk, men endte på en MP3 kanal.

Etter en halvtime slo det meg: Er vi ikke lei av Lady Gaga, at Beyonce skulle ønske hun var en gutt (har hun penger til den grusomme parykken sin burde hun ha penger til en operasjon, sant?), å høre på tolvåringer som gnåler om hvor keege de er, av hvor utbredt joggebuksesyndromet er, at folk kaller foundation for brunkrem siden foreldrene deres bruke brunkrem for snart 30 år siden?

Er vi ennå ikke lei av fake merkeklær, bleket hår, snø og drittvær, brødskiver og uggs?

Hvorfor er det så vanskelig å skille seg ut? Hva skal til? Hvordan blir man behandlet om man ikke er kliss lik alle andre?

4 kommentarer:

Sara sa...

Bra skrevet! :)
bleket hår, uggs og fake merkeklær burde snart bli ut å gå med..
Man må ha selvtillitt for å tørre å skille seg ut!

Anonym sa...

jeg syns det er tøft når skiller seh ut :P

Anonym sa...

Nice outfit putetrekk!

Skikkelig koselig, skillesegut, jeglikerconverse og gult.

punktum

Anonym sa...

du skriver bra!:D enig med deg er passe lei pokerface sangen vertfall:P
fin blogg!